Zachariasbryggen, kjent som «Zachen», har en sentral beliggenhet i hjertet av Bergen. Beliggende ved bryggekanten, gir eiendommen en flott utsikt over Vågen og Fisketorget. Bygget inneholder 10 forskjellige restauranter og barer, som til sammen utgjør Bergens største restauranthus.
Zachariasbryggen er oppkalt etter kjøpmann Zacharias Weigner. Bygget, som har ligget her siden 1739, har en rik historie og det er foretatt betydelige investeringer og oppgraderinger de siste årene. Tidligere var Zachariasbryggen preget av sjøboder og handelsvirksomhet knyttet til fiskeri og sjøfart. I nyere tid har «Zachen» blitt et sosialt knutepunkt for både lokalbefolkningen og turister.
Eiendomsforvalter:
Ivar Gjærum Mail: ivar@reito.no Tlf.: 928 06 356
BERGENS BESTE UTSIKT FRA BRYGGERIET RESTAURANT I 3. ETG
Bergens mest sentrale beliggenhet
Zachariasbryggen, utstikkerkai i Vågsbunnen, med navn etter kjøpmann Zacharias Weigner (død 1737), som eide den vestre av de tre gårdene som ble oppført i Vågsbunnen etter brannen 1702 (Zachrisgården).
Etter bybrannen i 1702 ble den indre delen av Vågen ble fylt opp med grus fra branntomtene. Pælebrygga Triangelen ble oppført i 1730. Lenge solgte man her fersk fisk rett fra båtene. I 1889 ble det på grunn av kloakkutstlippene i Vågen bestemt at man skulle bygge 60 kummer for salg av levende fisk på Zachariasbryggen.
Gården ble kjøpt av kommunen 1858 og revet 1873. En trebrygge ble lagt ut fra bolverket, 1889‚til 91 erstattet av en steinbrygge med 60 salgskummer for levende fisk. Med ett unntak er kummene senere fjernet, men det var lenge planer om å sette opp nye.
I 1911‚til 12 ble kaifronten skjøvet 20 m ut i Vågen; samtidig ble Triangelen sør for Zachariasbryggen revet. Av de to øvrige gårdene, Sørgården og Holtermanngården, var den første eid av stadskaptein Lambert von der Ohe (1698‚død 1783), den andre av kjøpmann Abraham Holtermann (1689‚død 1780), senere av hans barnebarn Herman Valeur, og etter ham kalt Valeurgården. Også disse gårdene ble overtatt av kommunen for å erstattes av en torghall, en plan som ikke ble realisert. Kommunen brukte i stedet bygningene til handel med fisk, frukt og grønnsaker, og i Holtermann- eller Valeurgården ble det drevet en bondestue for rimelig overnatting, Bergens Fiskerhjem. Begge gårdene ble revet 1955, tross protester. En del av Sørgården stod igjen til området ble utbygd 1988 med bygninger for kontorbruk og serveringssteder samt garderobetilbud i forbindelse med gjestehavn tatt i bruk 1989/90 (ark. Øivind Maurseth).
