Markeveien 4B

Inneholder Suitell Ole Bull, 4 butikklokaler og direkte heisadkomst til Klostergarasjen.

 

Eiendomsforvalter:

Christopher Johansen      Mail:  christopher@realforum.no    Tlf.: 489 59 083

 

Bygningen ble oppført under den store gjenoppbyggingen etter Bergensbrannen i 1916. Arkitekt for bygget var den berømte bergensarkitekten Ole Landmark.

Ole Landmark drev privat arkitektpraksis i Bergen i nesten 50 år og regnes som den sterkeste representant for den retning som lot seg inspirere av nordisk renessanse i kombinasjon med lokale, vestlandske tradisjoner.

Landmark vokste opp i Bergen. Etter skolegang i hjembyen og examen artium ved katedralskolen i Trondheim 1906 gjennomgikk han arkitektavdelingen ved Trondhjems tekniske Læreanstalt med eksamen 1909. Han arbeidet deretter som assistent hos arkitektene Schak Bull og E. O. Schou i Bergen, før han opprettet egen praksis 1910. Han var dessuten lærer ved Bergens kunsthåndverksskole 1911–14. Sammen med Georg Greve utarbeidet han planer og fasader for deler av brannområdet etter bybrannen i Bergen 1916.

I likhet med flere andre samtidige bergensarkitekter – Frederik Konow Lund, Egill Reimers, Per Grieg og Kristian Bjerknes – skapte Landmark en svært selvstendig og personlig arkitektur.

Selv om Landmark fulgte samtidens hovedstrømmer, lå det bak hans uttrykksform sterke impulser fra det skapende arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon, både når det gjaldt bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Slik kom han selv til å bli en av de fremste representanter for den såkalte bergenske stil, som bygger på og viderefører den lokale byggeskikk.

 

Landmark var storborgerskapets arkitekt; skipsredere, kulturmesener og nyrike forretningsmenn dominerte blant oppdragsgiverne. Hans rikeste periode som villa-arkitekt var under høykonjunkturen og jobbetiden rundt 1. verdenskrig.
For mange av de nyrike ble det viktig å omsette pengestrømmen til kulturell kapital, og da ble arkitekturen viktig – som et godt synlig og kulturelt legitimerende signal. Den bergenske lystgård-tradisjonen ble det foretrukne forbildet for byggherrene, godt synlige på høydedrag i landskapet, borg- lignende anlegg og store eiendommer innrammet av massive portaler (med ferske våpenskjold) – bygninger i en stil spekket med tradisjonsskapende tegn og budskap.

Det er vanskelig – og heller ikke nødvendig – å sette en arkitekturhistorisk merkelapp på Landmark. I bunnen lå riktignok hele tiden den bergenske og vestlandske byggetradisjonen, men utover det var han en eklektiker, som valgte fritt i forhold til historiske stilarter og motiver. I sine senere arbeider utviklet han et mer nøkternt og renere uttrykk, tydelig inspirert av funksjonalismen, uten noen gang å bli en funksjonalist selv. Til det var han for mye av en ”lokal-romantiker” – knyttet til tradisjonen og til stedet:
”Jorden og terrængets eiendommeligheter taler til vor fantasi– og derfor ordner vi det, utnytter det og bygger huset med malerisk fornuft” (Ole Landmark, 1921).