Inneholder Suitell Ole Bull, 4 butikklokaler og direkte heisadkomst til Klostergarasjen.
Bygningen ble oppført under den store gjenoppbyggingen etter Bergensbrannen i 1916.
Ass. Eiendomsforvalter:
Oliver Badawy
Mail: Oliver@realforum.no
Tlf.: 978 30 664
Arkitekt for bygget var den berømte bergensarkitekten Ole Landmark.
Ole Landmark drev privat arkitektpraksis i Bergen i nesten 50 år og regnes som den sterkeste representant for den retning som lot seg inspirere av nordisk renessanse i kombinasjon med lokale, vestlandske tradisjoner.
Landmark vokste opp i Bergen. Etter skolegang i hjembyen og examen artium ved katedralskolen i Trondheim 1906 gjennomgikk han arkitektavdelingen ved Trondhjems tekniske Læreanstalt med eksamen 1909. Han arbeidet deretter som assistent hos arkitektene Schak Bull og E. O. Schou i Bergen, før han opprettet egen praksis 1910. Han var dessuten lærer ved Bergens kunsthåndverksskole 1911–14. Sammen med Georg Greve utarbeidet han planer og fasader for deler av brannområdet etter bybrannen i Bergen 1916.
I likhet med flere andre samtidige bergensarkitekter – Frederik Konow Lund, Egill Reimers, Per Grieg og Kristian Bjerknes – skapte Landmark en svært selvstendig og personlig arkitektur.
Selv om Landmark fulgte samtidens hovedstrømmer, lå det bak hans uttrykksform sterke impulser fra det skapende arkitektmiljøet i Bergen og den vestlandske byggetradisjon, både når det gjaldt bygningens hovedform, materialbehandlingen og de håndverksmessige detaljløsninger. Slik kom han selv til å bli en av de fremste representanter for den såkalte bergenske stil, som bygger på og viderefører den lokale byggeskikk.
Det er vanskelig – og heller ikke nødvendig – å sette en arkitekturhistorisk merkelapp på Landmark. I bunnen lå riktignok hele tiden den bergenske og vestlandske byggetradisjonen, men utover det var han en eklektiker, som valgte fritt i forhold til historiske stilarter og motiver. I sine senere arbeider utviklet han et mer nøkternt og renere uttrykk, tydelig inspirert av funksjonalismen, uten noen gang å bli en funksjonalist selv. Til det var han for mye av en ”lokal-romantiker” – knyttet til tradisjonen og til stedet:
”Jorden og terrængets eiendommeligheter taler til vor fantasi– og derfor ordner vi det, utnytter det og bygger huset med malerisk fornuft” (Ole Landmark, 1921).