RealForum
 
Langsiktig, aktivt eierskap av kjøpesenter, hotell og kontorbygg i Bergen sentrum. Gjeldfritt pr. 2008.

HISTORIE

Hotell Norge kan føre sin historie tilbake over 130 år til starten i 1885. Bergen møtte turismen og var klar for et hotelletablissement av europeisk klasse.

Dobbelklikk bildet for full versjon

 

«Smukt beliggende ved byens park» fant bergenserne sommeren 1885 «det nye actie-hotell», Hotel Norge: Toogførti gjesteværelser med over seksti senger, spisesal med bekvem plass for sytti-åtti personer, mottagelses- og konversasjonsværelser, badeværelse (i entall), samt i gateetasjen kafé og billardværelse... Det presenterte seg i det hele tatt som et «etter våre forhold sjelden smukt utstyrt og komfortabelt innrettet tidsmessig hotell», skrev Bergensposten. 250maartmanshavenstikklitenOg avisen la til at det «på det nærmeste vil avhjelpe et i vår by lenge følt savn. » «Det gleder oss å kunne notere at foretaksomme menn her i Bergen har valgt denne vei - selskapsformen - for å avhjelpe den hittilværende mangel på gode hoteller, hvilken navnlig i reisesesangen har vært ytterst følelig og ganske visst ikke til fordel for vår by, » skrev Bergens Aftenblad som røpet en viss forhåndskunnskap om prosjektet.

Mens Bergens Tidende som hadde en spaltelang reportasje fra innvielsesfesten, roste «den energiske direksjon» som i løpet av meget kort tid hadde lyktes i å få hotellet ferdig. Derved var det også rådet bot på et «for vår by lite anbefalende savn» som forrige sommer hadde skapt store problemer for de reisende som var kommet til byen i kveldingen. I det hele var avisenes omtale av det nye hotellet etter tidens forhold meget fyldig og detaljert. Og det er tydelig at man har sett hotellåpningen som en begivenhet i byens liv.

Der vanket ros til arkitekten, Johan Faye, både for den omarbeidede fasaden som «presenterer seg i en nettopp for en bygning av denne art passende stil», og for den indre planløsning og'furnering. «Samtlige rom er møblert med smak, » kan vi ellers lese, «flere~større med megen eleganse. » Og det gleder en av litteratene å kunne opplyse at «det hele hotells gjennomgående smukke og smakfulle møblement er forarbeidet her i byen av d'herrer snekkermestre Abrahamsen & Holm». Vi får videre vite at sengklærne er levert av firmaet Andr. Monsen, bygnings- og malerarbeidet utført av d'herrer byggmestre Brødrene Gullachsen, murmester Johan G. Nielsen, murmestersvenn Dahl samt malermestrene Gjermoe & Andersen og «rørlegger» Ely, en av byens kjente kobberslagere.

250oldNorge07Det er ikke stort vi vet om Hotel Norges tidligste hverdag. Gjester kommer, gjester farer videre. Musikken spiller i Byparken hver aften mellom åtte og ti - forutsatt godvær... Og en slik aften har også funnet plass i tidens høyt skattede og til mange sprog oversatte reiselitteratur.
Vi skriver den 19. august - en onsdag - 1885: «Om aftenen drog vi til byens park for å lytte til et fortreffelig militærorkester. Til ære for oss gjorde dirigenten en forandring i det trykte program, idet han lot spille «Rule Britannia». Parken illuminert med kulørte lykter - var tettpakket av folk som var kommet i håp om å få et glimt av Mr. Gladstone... » Ja, det var den - allerede fallende - britiske statsminister Gladstone som var i Bergen, og som under dette sitt eneste besøk på denne side av Nordsjøen, også inntok «en overraskende rik og utsøkt lunsj» i Hotel Norge. Han var gjest ombord i den berømte yachten «The Sunbeam» hvis eier på det tidspunkt var Thomas Brassey, marineminister i den siste Gladstone'ske regjering. Både han og - ikke minst - hans hustru Annie Brassey hadde allerede internasjonalt ry som forfattere av reisebeskrivelser fra fjerne land og riker. Og det er hun som nå setter i pennen beretningen om reisen til Vestlandets fjorder.
Gladstone skulle egentlig seile incognito på denne ferden som var en slags rekreasjonsreise for den aldrende herre etter «vårens famøse stemmetap». Men allerede ved ankomsten til første norske havn, Stavanger, var det tydelig at hans identitet var kjent, og at han var ventet. Så også i Bergen. Der var kø på kaien, der ble ropt hurra, og flaggene var oppe på stenger og i vinduer. Selskapet residerte selvsagt ombord i den luksuriøse farkosten, men der ble arrangert utflukter til Museet og til stavkirken på Fantoft og - som sagt - til Hotel Norge.


Dobbelklikk bildet for full versjon

I åpningsfasen var det Georg Pommerenk personlig som overvåket alle hotellets funksjoner - fra øverst til nederst. Og han skal - «sittende på en benk ved hotellinngangen» - ha hatt en egen evne til å få folk i tale, både losjerende gjester og andre som kom fordi. På ett område i service-sektoren synes han å ha vært pioner. For han tør være den første måitre d'hotel i byen som utstyrte sine losjerende med en spesiallaget, trykt byfører: Guide to Bergen with a Map of the Town. Souvenir d'Hotel Norge. Gratis til reisende på hotellet. Også til salgs hos bokhandler F. Beyer. «Innen utgivelsen av en fullstendig cicerone for Bergen (hvilken senere aktes utgitt) er denne guide bestemt til at avhjelpe det for tilreisende følelige savn av en sådan..., » heter det i forordet.
Georg Pommerenk hadde tydeligvis en spesiell hensikt med å utstyre sine gjester med detaljkart over byen. Det var fra enkelte hold klaget over at «Norge» lå i et uferdig strøk, langt borte fra den pulserende by ved Vågen med alle sine historiske minnesmerker og med de store, etter hvert europeisk anstrøkne butikkvartalene ved Strandgaten. Nå kunne han stikke et kart i hånden på de misfornøyde og vise dem hvor kort veien var til disse attraksioner.



Det er ved inngangen til nittitallet fortsatt de åtte-ti turistløse månedene som volder Georg Pommerenk de store problemer. Han instituerer i denne forbindelse blant annet en ordning med «langtidsgjester» som får værelse og full kost for mellom femti og åtti kroner i måneden. Og han leier ut lokaler til forskjellige vinteraktiviteter, blant annet ser vi et «Tilskærer-Akademi» i virksomhet, der en gruppe danske damer driver undervisning i tilskjæring og søm av damegarderobe.

250oldNorge06På dette tidspunkt var det imidlertid begynt å melde seg problemer av en ganske annen art i Hotel Norge. I de kjellerløse bygningene som jo var reist på sumpig grunn, trengte - under særlige klimatiske forhold vår og høst - en ulidelig stank opp gjennom etasjene. Dertil kom periodiske invasjoner av små og store gnagere og stadige vanskeligheter med det heller primitive klosettanlegget...
Her nytter det ikke lenger med provisorier. Her måtte det finnes frem til permanente løsninger. Men Georg Pommerenk var ikke villig til å investere i kostbare forbedringer av bygninger som ikke var hans egne. Han ventet på en sjanse til å bli hotelleier. Og den var ikke langt unna. I april 1891, nettopp som syvårskontrakten med Actieselskabet Hotel Norge gikk ut, overtok han Maartmannshaven nr. l og 3 med påstående bygninger og deres fullstendige utstyr for 135 000 kroner.

Omtrent samtidig kjøpte han den sønnenforliggende eiendommen, hjørnet mot Olav Kyrres gate, avdøde kjøpmann Ivar Berles toetasjes våningshus, nå benevnt Maartmannshaven nr. 5. Han hadde dermed fått en fasade frem mot Byparken og de store boulevarder, riktignok beskjeden, men dog en begynnelse til realiseringen av planen om et større «Norge». Han lot det lille, men meget innholdsrike huset foreløpig innrede til hotellformål, og dermed begynner egentlig historien om «Hjørnet» - Hotel Norges senere så bekjente kafé og bodega.

Georg Pommerenk hadde også hatt lyst til å sikre seg den store naboeiendommen på det nordlige kvartalshjørnet mot Torvgaten, «Murmester Nielsen sitt hus, » som bergenserne kalte det etter byggherre og eier. Det var matrikulert som Torvalmenning nr. 30 og~var bygget i samme høyde som hotellbygniiigene, men noe tidligere enn dem, nemlig alti 1875 Der hadde fra begynnelsen av U. Pihls Pigeskole vært blant leieboerne. Og der hadde også den relativt nystartede Bergens Haandværks- og Industriforening sitt hovedkvarter, en forening som dyrket ideer og tanker som ikke riktig hadde villet slå rot i den gamle ærverdige Haandværkerforeningen. Men på dette hjørnet- «Skolehjørnet», som man også sa - slapp hotelleieren ikke til.  Pommerenks intensjon er fra dette øyeblikk åpenbar: En fremtidig hotellfasade, seksti meter lang mot Maartmannshaven som nettopp på denne tid er blitt kommunens eiendom. Hagen skulle nå omarbeides til et etter tidens krav parkmessig behandlet.


Dobbelklikk bildet for full versjon

Da høsten kom, var Georg Pommerenk tilbake i Bergen, klar til personlig å overta ledelsen av sitt hotell, fylt av nye ideer og friskt konkurransemot.

Starten var uheldig. I oktober brente hotellbygningenes øverste etasjer. Belegget var som alltid på høstparten, heller grissent, og ingen gjester ble i synderlig grad berørt av brannen. Men hotelldriften måtte innskrenkes. Og Pommerenk som hadde bolig i hotellet, led privat ganske betydelige tap.
Det ser for øvrig ikke ut til at han lot seg affisere. Han endret ikke sine utbyggingsplaner, men måtte iallfall legge om fremdriften av dem. For brannskadene var så pass omfattende - og erstatningsbeløpene så pass store - at fordelene ved en ombygging av de bestående hotellbygninger gjennomført parallelt med reparasjonen, lå i dagen. Så fikk den planlagte nybyggingen komme i neste omgang.

Fra nå av og frem mot sekelskiftet skjer det slag i slag med Pommerenks Hotel Norge. Det skjer i takt med bedrede konjunkturer og helt overensstemmende med den annen store bølge av ubendig byggeglede som skyller over rikets større byer. I løpet av et febrilt lite decennium totalforandres også det bergenske byfysiognomi.



Skulle vi så kort skissere Hotel Norges bygningshistorie i denne ekspansive perioden, kunne det skje slik: Ombygget hotell i Maartmannshaven nr. l og 3 tatt i bruk sommeren 1895. Tilstøtende vestlige bygninger, Nordahl Bruns gate nr. 4 og 6 ervervet samme år, og vaskeri og «offentlig badeetablissement» der åpnet.

Kjøpmann Berles lille hus på hjørnet av Maartmannshaven og Olav Kyrres gate revet 1896, nytt hotellbygg reist etter arkitekt Hans Jess' tegninger og det populære «Hjørnet» dermed bragt inn i bildet.



De tilstøtende våningshus, en dobbelteiendom matrikulert som Olav Kyrres gate nr. 25 og 27, tilhørende dr. Arnold Kreyberg, ervervet og revet i 1899, og etter tegninger av arkitekt Schak Bull ny hotellbygning reist, åpnet år 1900. Da det nye århundre gikk inn, stod det altså ferdig: «Pommerenks Hotel Norge, førsteklasses hotel, smukt beliggende ved byens park. Åpnet 1885. Ombygget 1895. Betydelig utvidet 1900. » Ja, det var i sannhet tale om en betydelig utvidelse, for nå bredte hotellet seg over hele kvartalet. Det var bare tre hjørnebygninger som ikke var trukket inn i hotellvirksomheten: Torvalmenning nr. 30, hjørnet Maartmannshaven - Torvgaten. Olav Kyrresgate nr. 29, hjørnet mot Nordahl Bruns gate. Og Nordahl Bruns gate nr. 2, hjørnet mot Torvgaten. Der hadde to av byens livskraftige kristelige foreninger ålt i 1875 latt reise Missionshuset, kjent for sitt rommelige forsamlingslokale anvendt både til religiøse og til profane møter.

Alt det andre i kvartalet var Pommerenks Hotel Norge - nå med opp til tre stjerner i reisehåndbøkene. Dette ruvende hotellkomplekset kjenner vi fra samtidige beskrivelser, fra fotografier, fra reklametekster og fra detaljerte branntakstprotokoller: Store og rommelige festivitetslokaler, vinterhage, separate spiseværelser for familier, kafeer, «Restauration å la Carte, Dejeuners, Diners, Soupers», og spisesaler til avbenyttelse etter teaterforestillingers og konserters avslutning. Bortimot to hundre gjestesenger i delikate værelser - fra to og en halv krone døgnet og oppover - alle med elekrisk lys og sentraloppvarming. For boende gjester «frokost kr. 1.75, middag kr. 2.75». Spesielle priser for handelsreisende... Og så telefon med forbindelse til etasjene og til suitene. Hotellets telefonnummer er 470.

250HetlandNorgelitenDa byen i 1898 presenterte seg foran åpningen av «Landsudstillingen og Den internationale Fiskeriudstilling» - med Musikfesten under Edvard Griegs ledelse som fornemste innslag i kultursektoren, lot de bergenske hoteller seg også «portrettere» i de mange reklamepublikasjoner som fortalte om denne «den største begivenhet i byens moderne historie». Her berømmes Hotel Norge for sin elegante fasade, og «hva hotellets indre angår, så vil ikke den mest kresne savne noe av den luksus og komfort der gir et moderne hotell førsterangsstempel». Og så beskrives de rommelige værelser «hvis flerhet utmerker seg ved overdådig utstyr, hvoriblant et rikt utvalg av malerier, fremstillende norsk natur og folkeliv. Og nettopp på dette område har «herr Pommerenk gleden av å kunne fremviseet helt galleri, der selv etter europeiske forhold tør betegnes som enestående». Det mener iallfall «Revyen» s redaktør, den fryktede og noe lunefulle Joachim Lampe, som i utstillingsåret utgir sin egen håndbok.

Den kunstnervennlige hotelleieren hadde ikke bare samlet hva malere gjennom årene måtte ha etterlatt seg til dekning av hotellregninger eller som vederlag for forbruk i den populære bodega. Han hadde temmelig planmessig gjort innkjøp av billedkunst, og da først og fremst hos kunstnere med tilknytning til byen og Vestlandet. Han kunne i hotellets fellesrom for eksempel presentere enrekke arbeider av kjente Bergens-fødte kunstnere som Johan Larsen, den briljante tegneren, og Haakon Kaulum, maleren som også hadde dekorert den ene av de to spisesalene med «mektige scener fra land og hav, særlig berømte partier fra Sogn». Han kunne skilte med «munke- og turistbilder» av Nils Bergslien som også hadde dekorert den andre spisesalen med «original og rikt awekslende kunst». Videre hadde han anskaffet flere større arbeider av Frithjof Smith-Hald som nå hadde slått seg til i Bergen etter en årrekke i Düsseldorf og Paris.

Og av de arbeider han hadde sikret seg fra billedhuggeren Brynjulf Bergsliens hånd, var der særlig ett som ble høyt beundret: «To søstre». De var «mellom brødre» gull verd, mente den flanerende Joachim Lampe. Der skal i hotellet omkring 1900 også ha vært flere relativt tidlige arbeider av byens meget aktive sønn, Frantz Bøe. Og visstnok også malerier av Amaldus Nielsen, Sørlandets store malerpoet som i noen hektiske somre omkring århundreskiftet søkte til Sotra for å arbeide, og som trakk flere malere med seg dit. Ellers hadde Pommerenk i følge tradisjonen i sitt eie også malerier, akvareller og tegninger av utenlandske kunstnere som hadde reist i Norge, og som hadde vært gjester på hans hotell. Men vi kjenner hverken dem eller de mange andre kunstnere som må ha vært representert i hans billedgalleri.

Ennå i 19250Norgemerke50-60 årene levet bergensere som med høytid talte om bildene iPommerenks Hotel Norge i tiden før århundreskiftet en av dem har fortalt hvordan tre-fire unge mennesker stundimellom søkte til den store spisesalen der devspleiset på en liten varmrett og en flaske vin «for å få se på bildene og lytte til musikken.


Der var imidlertid ett område hvor ingen annen bedrift i bransjen kunne gjøre Pommerenks Hotel Norge rangen stridig.
Og det var når det gjaldt «Badeetablissementet» eller «Det offentlige Sentralbad», som det også ble kalt. «I hotellets mot Nordahl Bruns gate vendende fasade er innstallert en førsterangs badeinnretning, » fremgår det av presentasjonen fra utstillingsåret 1898. Som vi allerede vet, var denne innretningen kommet i virksomhet noen år tidligere, og den tør i sannhet være verd en nærmere beskrivelse.

I underetasjen i Nordahl Bruns gate nr. 6 var der installert et helt vaskerianlegg med tre store kullfyrte dampkjeler, elektrisk sentrifuge og rulle og gassdrevet strykemaskin. Fra de samme kjeler ble der levert varme og vann til badeinnretningen som fylte to hele etasjer: Niogtyve «badeværelser» - ett av dem med marmorbasseng og styrt, en tørroppvarmet badstue, et romerbad, med enogtredve liggeplasser og et dampbad med tyve. Og endelig ti badekar av malm med omkledningsværelser...

Det virker overveldene enda som naken inventarbeskrivelse.
Og vi vet også at det ble hilst med begeistring - ikke bare av hotellets gjester, men også i høy grad av byens eget folk. Gjennom en rekke år var det her sentrumsboerne «fikk sjiten a' seg en eller to ganger i vikken», for å si det med skomakeren i Kringlekroken. Han som også pleide å hevde at i Nordahl Bruns gate, «i Bispen sin gate kunne man få både et håndens og et åndens bad», det første hos Pommerenk, det annet i Baptistsamfundet Ebenezer på den hin siden av gaten. Det hadde kostet alt dette som Georg Pommerenk da et nytt århundre gikk inn, hadde gjort med sin bedrift mens han utålmodig ventet på at det helt store reiseeventyret skulle bli virkelighet - med banen over de høye fjelle som verdensattraksjon.

Ingen skulle si at han ikke hadde gjort sitt for reiseliv Bergen. Han hadde beskikket sitt hus. Gjestene kunne komm"ei1 Og de kom, de utenlandske og de innenlandske sommergjester Men samtidig kom kriger - og kriser store og små, den ene etter den annen. Og de ble alle umiddelbart registrert på reiselivets sensitive barometer. Boerkrigen, for eksempel, reduserte omreisende britenes reiselyst. Bokseroppstanden ledet reiseglade europeiske fyrsters oppmerksomhet mot Kina dit stormaktene hadde sendt et ekspedisjonskorps for å intervenere. Budskapet fra Windsor om dronning Victorias død skapte ytterligere kaos i reisegeneralenes strategi. Mens virkninger av «den alminnelige økonomiske verdensdepresjon» også ble merkbar i det bergenske lokalmiljøet, ikke minst i skipsfarten. Men her var det allikevel «Christiania-krakket» i 1899 og dets ringvirkninger som først utløste krisefølelsen.

250oldNorge01I hovedstaden hadde eiendomsspekulasjonen florert frodigere enn noensinne. Men nå brøt markedet sammen med storfallitter i sitt følge. Effekten ble av forskjellige årsaker merkbar også i andre norske byer, Bergen innbefattet, for også her hadde man spekulert - og åpenbart forbygget seg. Et par tusen nye leiligheter stod tomme, flere kontor- og forretningsbygninger likeledes. Aktiviteten i bygningsfagene ble lammet. Arbeidsledighetstallene viste uhyggelig stigning, mens verdien av eiendomspapirer raste nedover. Og da kreditorene krevde sine fordringer innfridd, var der mange som ikke kunne betale. Georg Pommerenks hotellpalass ved avenuen og de store boulevarder var belånt til over det høyeste spir, og gjelden til håndverkere og leverandører var dertil betydelig. Nå kjempet han seigt for å berolige de utålmodige i kreditorenes tallrike krets og de mange panteobligasjonshavere i inn- og utland Han gav de konsesjoner han kunne og holdt det tappert gående... Men den dagen kom da Skifteretten banket også på Hotel Norges port. Konkursen var et faktum. Fallet var stort og trakk meget med seg. Betegnende for hotelleierens posisjon i vennekretsen^ tør det være at en av hans store patroner i sitt testamente lot tilføye:
"hva herr Georg Pommerenk... ved min død måtte være meg skyldig, skal ham i sin helhet ettergives..."
 
Når så bildet etter tvangsauksjonen høsten 1902 igjen avklares, ser vi nybygget på dr. Kreybergs gamle grunn, Olav Kyrres gate nr. 25 og 27, utskilt og allerede i virksomhet som egen bedrift i bransjen: Hotel Boulevard. Resten, altså den største delen av hotelleiendommen som var sydd sammen i løpet av Pommerenks regjeringstid, er fortsatt holdt samlet som Hotel Norge. De tonegangivende i det store oppgjøret har åpenbart funnet å ville å bevare samtlige hotellfunksjoner. Auksjonshammeren har falt på budet tohundretusen kroner...

På dette tidspunkt hadde for øvrig Maartmannshagen skiftet navn. Dåpen hadde i realitetenfunnet sted Syttende mai 1901. Da hadde - etter mange viderverdigheter - byens store sønn Ole Bull, endelig fått sin «støtte» reist i fødebyen - i Stephan Sindings utforming med harpespillende nøkk i drikkevannsrent fossefall ved foten. Denne høyromantiske ode til kunsten og kunstneren var plassert i det parkmessig nydanderte anlegget like utenfor hotellets østvendte vinduer, altså midt i den gamle Maartmannshaven - eller avenuen - som fra da av skulle hete Ole Bulls plass - naturligvis. Avdukingen var blitt en folkefest av de store - med hotellfasaden som flatterende flanke. Og gjenklang hadde de gitt over det ganske land og enda videre, de ordene John Lund hadde latt falle om ham hvis kunst ingen grenser kjente. Det er i dette, et av de store bergenske festøyeblikkers tegn vi skal holde fast bildet av Pommerenks Hotel Norge. Og slik skal vi se det gli inn i historien om en ny epoke.



Ønsker du å leie ? Skriv inn ditt navn og nummer så ringer vi deg så fort vi kan


552483



Vågsalmenning 3, 5014 Bergen   Man-fre 09.00 - 16.00 :   Tlf.: 48 95 90 83   Send oss en mail  

Webmaster   |   B R A N D M A K E R   A S   |   e-go webditor   |   Valid XHTML 1.0

EGO
e-go
Brukernavn: Passord: